Det va en mann som gjekk for langt ein gang
Han hadde kjent at veien hjem var lang
Mellom mørke myr og tjern
Og kjent at veien hjem blei fjern
Han va ein villfaren blant fjell og skog
Kom lengre vekk for kvert ett skritt han tok
Det var ein mann som kom for seint ein gang
Han hadde glemt at veien frem var lang
Han la på sprang, men det gjekk trådt
Då han kom frem va toget gått
Han va ein villfaren i rom og tid
Alltid på rette plass på feile tid
Men så retta han blikket opp
Å ser mot neste bakketopp