I stille stunder, er det tankene som drar.
Minner de strømmer på, om det som engang var.
Du hadde alt jeg ville ha.
Det var til meg, degselv du ga.
Sitter her å skriver ned, så kanksje du kan se.
Ikke alt går livets vei, ting går opp og ned,
Håper du ser det her, merker hjertet mitt blir sårt.
Du ble tatt ifra meg, alt for brått.
Du gjorde alt til virkelighet,
Du hadde ord til alt du sa.
Når nummer en lå alltid først,
Men ga din hånd til de som ba.
Du var mitt håp og mitt hjem.